0,5 liter, kjøpt i butikk
Mørk kobber av farge med tynt hvitt hode.
Fruktig og frisk aroma.
Mye smak av humle, halvveis bittert.
Litt bærsmak innimellom, med hint av gress og ananas.
Litt sødme.
Spitfire er en av mine favorittøl, iallefall fra flaske. Så den havnet fort i handlekurven når jeg fant denne i butikken.
Smaken starter med hint av bær, og går over til bitterhet.
Avslutter med sødme og ettersmak av karamell.
Som flaskeversjonen er dette et utrolig dimensjonert øl, veldig mye komplekse smaker og veldig mye smak.
0,5 liter flaske, kjøpt i butikk.
Mørk brun av farge med tykt hvit-brunt hode.
Aroma bærer preg av brent malt, med litt kaffe.
Smaken var som forventet av en porter, mye brent og god sødme. I begynnelsen var det heller lite smak av vanilje, men den kom seg på de siste slurkene.
Morsom øl, men kunne hatt enda mer utpreget vaniljesmak.
Big Ben er en Brown Ale med tilskudd av “bitter-sweet”, som treffer veldig godt.
Smaken er relativt bitter, men den har en sødme som kontrollerer den fullt ut. Den har en fruktig smak med mye smak av kjeks, og ettersmaken bærer preg av mørk malt.
Godt og balansert, kunne gjerne tenkt meg å brygge en kopi av denne.
Aroma: Mye god malt og sødme.
Smak: Middels bittert, mye god malt. Skarp bittersødme fra eikelagring, som minner meg om cognac.
Har smakt eikelagrede brygg før og det er ikke helt min smak, passer bedre for de som har mer interesse for Cognac.
St. Peter’s har jeg forsøkt en gang før, med fantastisk resultat. Spenningen var derfor stor til denne.
Aromaen er sterkt preget av honning, og ikke noe mer egentlig.
Fargen er veldig mørk brun, og brygget er lite karbonert.
Smaken var masse honning, og ikke så mye annet. Den hadde en medium bittert bak på tungen, men honningen fremme på tungen overskygger den.
Ettersmak varer lenge…
Brygget er litt tynt, men det er som forventet av dagligvareøl, men smaken var veldig spennende, og et øl jeg absolutt vil anbefale.
Denne ble kjøpt i London, mer som en kuriositet.
Dessverre falt den helt gjennom, og var ikke drikkende.
Hveteøl-delen var lite merkbar, og det hele smakte som en tykk rusbrus på kirsebærsaft.
Skrekk og gru!
Det finnes mye spennende å se i butikkhyllene for tiden, og som en London-interessert så måtte denne prøves.
Aromaen var nøytral, men litt fruktig.
Fargen var mørk sort, som den skal være.
Smaken var derimot spesiell. Det var lite av den vanlige brente smaken, men mer en smak jeg ikke helt har klart å sette fingeren på. Den er litt fruktig, med litt sødme, men ikke amerikansk-fruktig.
Uansett så ble den litt for tynn og smakløs til at det blir den store gjengangeren.
Kjøpt i London på Marks & Spencers i 0,5l flaske.
Bare M & S navnet kan få mange til å grøsse, men dette er et veldig morsomt brygg.
Med sine 3,7% er det er relativt lett brygg, men smaken og konsistensen derimot er det ikke.
Brygget var tykt og smakfult, en god og klar smak med lite bitterhet.
Absolutt noe jeg kunne tenkt meg å brygge selv som en type mørk tørsteslukker.
Cantebury Jack er et typisk Kentish Ale, og det lever opp til forventningene.
Smaken er enkelt sammensatt med mye maltsmak og medium bitterhet. Den har lite sødme i forhold til andre Kentish Ales jeg har smakt, og med bitterheten den har så kunne den med fordel hatt litt mer sødme.
Alt i alt så får en akkurat det en forventer.