Jeg har smakt en del weissbier når interessen for øl har blitt større, og jeg trodde derfor denne skulle bli en god plankekjøring. Dessverre ble den skuffende i forhold til tidligere øl. Smaken var tam og den var for bitter, så ingen gjensyn med denne.
Ganske standard industriell lager, ingen store overraskelser. Kjedelig og smakløst, ikke noe som blir kjøpt igjen.
Irish Red Ale fikk en OG på 40 og en FG på 18, noe som gir rundt 2,8% alkohol.
Effektiviteten på bryggeriet er fortsatt for lav, og utgjæringen var heller ikke som forventet.
Ett punkt som kan forbedres er å bruke varmere skyllevann. Jeg har unngått å skylle med varmere vann enn 78 grader på første skylling, noe som gjør at temperaturen i meskekaret sikkert ikke har blitt høyere enn 67-68. Neste gang blir det skylling med nesten kokende vann for å få mesken opp mott 78 grader.
Temperatursensorene mine er også et usikkerhetsmoment, det gjelder både sensor for mesk og gjæringskammer. Før neste bryggerunde skal alle termometrene kalibreres.
Alt er en læringsprosess, så neste blir hakket bedre enn forrige 🙂
Første Schwratzbier jeg har smakt og siden jeg er glad i en god Stout så passet den egentlig bra.
Øl’et har mye maltsmak, som en god stout, men skiller seg ut med aromahumle.
Smaken var litt for bitter, men godt humlet og smak av sjokolade og brent smak av mørk malt.
Spennende, men ikke nødvendigvis det første ølet jeg kjøper igjen.
WWN Bitter som ble brygget for noen mnd. siden blir bare bedre og bedre med lagring. Dessverre er den veldig “død”, det er langt fra så mye kullsyre i den som jeg hadde håpt.
Jeg antar at det er sukkermengden som var for lav, det var 2,8 g/l som BrewMate kom frem til. I etterkant ser jeg at den burde vært en del høyere, kanskje 4-5 ett sted.
Better luck next time, denne går nok dessverre ned i vasken.
Jeg må innrømme at jeg åpnet denne med en viss skepsis da det står “Powerfully Hopped” på flaska. Jeg er med en engelsk alt type, så mye humle har som regel ikke falt i smak.
Denne gav derimot en positiv overraskelse. Den var godt humlet, men ikke ubehagelig bitter eller overhumlet. IPA’en var syrlig og balansert, mye sitrus og passe bitter.
Det blir nok flere IPA’er fremover.
Red Ale er noe det generelt finnes lite av i Norge, men er utbredt i Storbritannia.
Dette er mitt forsøk på en middels sterk Red Ale:
#7 WN Red Ale
Irish Red Ale
Recipe Specs
—————-
Batch Size (L): 8.0
Total Grain (kg): 1.865
Total Hops (g): 19.00
Original Gravity (OG): 1.051 (°P): 12.6
Final Gravity (FG): 1.013 (°P): 3.3
Alcohol by Volume (ABV): 5.01 %
Colour (SRM): 15.0 (EBC): 29.5
Bitterness (IBU): 25.7 (Tinseth)
Brewhouse Efficiency (%): 70
Boil Time (Minutes): 60
Grain Bill
—————-
1.750 kg Pale Ale Malt (93.83%)
0.045 kg Crystal 120 (2.41%)
0.045 kg Crystal 40 (2.41%)
0.025 kg Roasted Barley 1200 EBC (1.34%)
Hop Bill
—————-
19.0 g East Kent Golding Pellet (4.5% Alpha) @ 60 Minutes (Boil) (2.4 g/L)
Misc Bill
—————-
Single step Infusion at 67°C for 60 Minutes.
Fermented at 19°C with Safale US-05
Recipe Generated with BrewMate
Spitfire er en tradisjonell English Pale Ale, og oppfyller alle kriteriene på en veldig god måte. Ingen store overraskelser; Litt bitterhet, lite humle og mye god maltsmak. For meg som er glad i engelske øl så får denne en stor tommel opp!
Ingen store overraskelser her, en ganske standard lager tilpasset norske regler.
Når det er sagt så har jeg smakt verre øl fra Rema 1000, så dette blir for meg en god hverdagspils.
Boston Ale hørtes veldig spennende ut, så jeg plukket med meg en slik fra Sverige.
Dessverre ble det med et par prøveslurker, før resten gikk i sluken. For min smak var den dessverre alt for humlete på alle måter.