Bavaria var et nytt begrep for meg, så flasken ble åpnet med nysgjerrighet.
Aromaen avslørte at det var snakk om en hveteøl, noe jeg er særdeles glad i.
Dessverre så ødela forventningene mine litt for opplevelsen, da sitruskombinasjonen med hvete rett og slett ikke fungerte for meg.
Øl’et var godt, men dessverre ikke noe for min smak.
Dette brygget ble åpnet uten å studere flasken noe nærmere, og gjett om jeg ble overrasket.
Det spesielle med denne øl’en er at den er lagret på eikefat, noe som gir en toffe, karamell og fyldig sødme, omtrent som en god Cognac.
Problemet mitt er at jeg egentlig ikke er så veldig glad i cognac, så denne er dessverre ikke noe for meg.
Liker du cognac og øl så bør du absolutt prøve denne 🙂
Iron-Age har en tøff flaske og et utseened som skriker “kjøp meg”, noe jeg også gjorde. Etiketten lovet en “Crafted Ale”, og spenningen var stor da den ble åpnet.
Duften var litt fruktig, men ellers gjenkjennelig engelsk ale-aktig.
Første smaken var veldig god, en dyp maltsmak med en anelse frukt og litt karamell, og til da en av de bedre Ale jeg har smakt.
Dessverre kom det krabbende en litt for sterk bitterhet i etterkant, som overskygget mye av den gode tradisjonelle maltsmaken. Det ødela dessverre smaksbildet for meg iallefall…
Jeg har smakt en del weissbier når interessen for øl har blitt større, og jeg trodde derfor denne skulle bli en god plankekjøring. Dessverre ble den skuffende i forhold til tidligere øl. Smaken var tam og den var for bitter, så ingen gjensyn med denne.
Ganske standard industriell lager, ingen store overraskelser. Kjedelig og smakløst, ikke noe som blir kjøpt igjen.
Boston Ale hørtes veldig spennende ut, så jeg plukket med meg en slik fra Sverige.
Dessverre ble det med et par prøveslurker, før resten gikk i sluken. For min smak var den dessverre alt for humlete på alle måter.
Tykt og langvarig skum.
Lukter søtt, og kanskje litt syrlig.
Smaken var en helt annen opplevelse med humle og hint av krydder.
Jeg hadde større forventninger til min første Wychwood øl, har hørt mange som skryter av Hobgoblin. Jeg tror det her er et godt eksempel på en god øl som er utvannet for salg til Norge og norske regler, dessverre.
Da er det på tide å smake på et tradisjonelt Amerikansk Pale Ale. I forhold til Engelsk Pale Ale skal ølet være fruktigere, noe som stemte bra.
Duften var spesiell, fruktmalt-aktig.
Smaken var overraskende fruktig, iallefall for meg som drikker mest tysk og engelsk øl. Ettersmaken var middels bitter, men det fruktige preget fortsatte der også.
Et godt øl, men for min egen del så ble det litt fruktig. Det kan være en vanesak, men tror ikke det blir egenbrygget APA her med det første.
Den startet helt greit med en god duft av malt. Gleden ble dessverre kortvarig, og skuffelsen ble til slutt stor.
Blonden smakte så godt som ingenting, det var en veldig liten og kortvarig maltsmak hvis jeg kjente veldig godt etter.
Den eneste gode egenskapen er at flasken var ganske spesiell 🙂
